Hva er det egentlig som gjør Jo Nesbø til en så fremragende krimforfatter? Svaret er ganske enkelt: Han skriver ualminnelig godt, og han konstruerer mysterier som knapt noen annen. Kom ikke her og si at denne gangen gjennomskuet jeg ham fort!
Til det er villsporene altfor dyktig lagt. Skriften er tidvis utsøkt, som når han i annet kapittel klipper sammen scener à la en filmregissør. Som når begrepet frelse for/fra noe(n) anvendes med djevelsk dyktighet.
Som når blikket, i form av det fysiske øyets sklera, iris og pupill, tjener som fascinasjon, som varsel om godt eller ondt. Og om man endog tyr til den forslitte frasen om øyet som sjelens speil, blir det her aldri klisjévassent.