Tourettes syndrom (også kalt Tourettes lidelse, Gilles de la Tourette syndrom, eller bare Tourettes) er en arvelig nevropsykiatrisk lidelse som oppstår i barndommen. Tourettes er preget av fysiske (motoriske) tics og minst en vokal (lydlig) tic, av varierende hyppighet. Tourettes tilhører et spekter av ticsforstyrrelser som også omfatter forbigående og kroniske tics.
Tourettes syndrom ble tidligere betraktet som et sjeldent og bisarrt syndrom, oftest forbundet med utrop av obskøne ord eller sosialt upassende og nedsettende bemerkninger (coprolali). Dette symptomet er imidlertid til stede hos bare et lite mindretall av personer med Tourettes. Tourettes er ikke lenger ansett som en sjelden tilstand. De fleste tilfellene er milde og blir derfor ikke alltid fanget opp. Mellom 1 og 10 av 1000 barn har Tourettes. Så mange som 10 av 1000 personer kan ha ticslidelser, alle typer inkludert. De vanligste typene tics er blunking, hosting, kremting, snufsing og ansiktsbevegelser. Mennesker med Tourettes har normal levealder og intelligens. Alvorlighetsgraden av tics avtar for de fleste barn gjennom ungdomsårene, og ekstrem Tourettes i voksen alder er sjelden. Personer med Tourettes finnes i alle samfunnslag.
