Vær så snill!
I tidligere innlegg i blant annet Aftenposten har jeg vært ganske åpen om min bakgrunn i Smiths Venner. Jeg har skrevet flere innlegg om hvordan man kan sammenligne Smiths Venner og konservative muslimske miljøer, og at sosial kontroll også finnes i disse miljøene. Derfor har jeg også mulighet til å gi samfunnet et unikt innblikk i denne sosiale kontrollen.
Noe som er veldig typisk for tidligere medlemmer av lukkede menigheter er at de må starte prosessen med å danne nye nettverk, og ikke minst ny forståelse for hvordan de sosiale hjulene fungerer på nytt. Derfor kan det være vanskelig å relatere seg til samfunnet. Ikke minst trenger man nye trygge havner å forholde seg til.
Hjelpekilden Norge har gjort en veldig god jobb med å favne så mange som mulig. Noe de fortjener honnør for. Samtidig er enhver lukket menighet forskjellig. Noe som øker behovet for å ha et eget fora der tidligere medlemmer kan relatere seg til hverandre, og gi hverandre støtte. Derfor ble en egen gruppe dannet på initiativ fra et tidligere medlem i Smiths Venner.
I gruppen har det gått i alt fra mimring til kritiske innlegg om menigheten i seg selv. Det har dog for det meste gått i å gi hverandre støtte, i den forstand at man prøver å forstå puslespillet som er i en bakgrunn som vår. Gruppen er full av kjærlighet og støtte for mennesker som ikke har hatt muligheten til å relatere på samme nivå ute i samfunnet. Felles bakgrunn gir felles forståelse. Man har til og med arrangert fysiske møter. Der man har sunget, spist mat og hatt det godt sammen. Gruppen har lenge vært en trygg havn for blant annet meg selv, for å lufte erfaringer på både godt og vondt. Men i det siste har tryggheten blitt brutt
