Natural speed please
• Jeg leser ei japansk bok som ble oversatt til norsk.Den kalles «Hør vinden synge» og ble skrevet av Haruki Murakami, men hverken ham eller boka hadde jeg hørt om før. Uansett så leste jeg forordet, og det som traff meg var måten han bestemte seg for å skrive på. Han satte seg ned, begynte å skrive på en kunstnerisk måte, men ifølge ham var det dårlig skrevet fordi språket ikke hadde sjel, men også fordi han prøvde å skrive ei bok for lesere han ikke kjente noe til. Og så begynte han å skrive på nytt. Men som mange japanere hadde han kjærligheten til alt fra den vestlige verden, og istedenfor å skrive på japansk, bestemte ham seg for å skrive på engelsk, som han knapt kunne snakke, skrive, eller forstå, og etter at han var ferdig og fornøyd med det, oversatte han det tilbake til japansk. Resultatet var for forfatteren ei bok som var enkel og upretensiøs. Det var, og fremdeles er ganske uvanlig, ikke sant? Forfatteren fant ut senere at en ungarsk forfatter i Sveits gjorde akkurat det samme for de samme grunnene, men hun skrev boka si noen år senere. Helt fascinerende!
